8. april 2010

Tanker.

Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg følte sånn som jeg gjorde på forrige blogginnlegg.
Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg hadde en utdanning.
Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg eide leilighet.
Jeg skulle ønske jeg ikke hadde studielån, som resultat av et mislykket studie-halvår som hele tiden borer seg inn i hodet mitt.
Jeg skulle ønske jeg var vellykket.

Jeg blir rett og slett sliten av alt rundt meg for tiden. Alle gjør alt så bra, og jeg føler jeg ikke gjør noen ting godt nok. Jeg er i en sånn elendig periode hvor jeg ofte begynner å grine for ingenting. Eventuelt alt. Og selv om jeg blir glad for at de rundt meg har det bra og gjør det bra, så begynner jeg å tenke; "Hvorfor skjer det aldri meg?"

Jeg lurer på når jeg skal få motivasjon til å komme meg videre i livet. Egentlig er jeg drittlei av å bare stå i ro. Jeg har så utrolig lyst til å gjøre noe som fanger hele oppmerksomheten min, og som jeg virkelig trives med. Åh, det er så mye jeg har lyst til. Men som jeg innser at jeg kanskje ikke kan få før om flere år. Det gjør meg trist. Jeg er rett og slett trist.

I morgen skal jeg hjem til mamma og pappa en tur. Der føler jeg meg alltid bedre, uansett. Sånn sett ser jeg på meg selv som utrolig heldig. Jeg kunne aldri bedt om en bedre familie, så det er jeg evig takknemlig for.

Jeg vet ikke, jeg er vel bare litt lei meg. Det er jo alle av og til. Bloggen er virkelig et bra sted for å få ting ut. Rett ut, uten å gå rundt grøten. Det er deilig i blant. For egentlig så hater jeg å snakke om sånne ting, for jeg begynner bare å grine. Jeg er et altfor følsomt menneske. Men, men. Det er vel positivt på en måte det også. Jeg håper bare alt ordner seg. En eller annen gang.