Hvorfor må alt være så vanskelig? Når ting går bra, når det er gode dager, når alt går fremover, er det likevel alltid noe som står i veien. Dette er helt generelt. Hvorfor kan ingenting være perfekt?
Dette er ikke en klageblogg, tvert i mot. Jeg har det veldig bra, jeg. Men det er alltid en liten del av meg som ikke lar meg være bare glad. Bekymringer ødelegger alltid, selv om man så gjerne vil kjøre løpet fullt ut, være glad og drite i resten. Men det går bare ikke an for alle. Det fungerer ikke sånn. Man kan ikke bare stenge det inne og late som ingenting, da blir det bare ti ganger verre. Folk kan virke forståelsesfulle og greie, og man vil så gjerne la dem vite, men likevel er det vanskelig å fortelle. Nettopp fordi man ikke vil drepe gleden. Gleden som er så god at man vil ha den følelsen for evig, og bare stenge alle andre følelser ute.
Det fungerer ikke sånn. Det gjør det bare ikke. Livet er ikke så enkelt, livet er avansert og fullt av ulike følelser. Følelser man bare må fortelle om, og følelser man ikke en gang tør å nevne. Ikke en gang til de nærmeste.
Gleden er tross alt verdt å ta vare på, selv om andre ting kan gjøre gleden svart. Det er alltid noe som gjør livet fantastisk, og de følelsene vil jeg tviholde på til jeg en gang opplever noe annet.
2 kommentarer:
Vi tenker veldig likt min kjære søster... Skulle tatt oss en ingelinn og heidi kveld og bare spist is og snakket om ting :)
Ingelinn
Ja, kan vi ikke gjøre det? Hadde vært så koselig! Du kan få komme på jentekveld hos meg når jeg har flyttet. Så kan vi se film og spise masse usunt ;)
Legg inn en kommentar