Akk, denne kjærligheten. Ofte er jeg glad jeg er singel. Glad jeg slipper sjalusidrama, glad jeg kan gjøre hva jeg vil - når jeg vil. Enda oftere savner jeg det å ha en spesiell person i livet. En å komme hjem til, en å smile til, en å le med, gråte med, og ikke minst, en som alltid vil være der for meg. En som kan fortelle stolt til alle han kjenner at det er meg han er forelsket i. En som viser sin kjærlighet til meg, og bare meg.
Jeg er ikke den som drar på byen og finner meg et nytt mannebein hver helg, det hadde ikke vært spesielt nok for meg. Jeg er ikke den som forelsker meg lett, ei heller den som skygger unna. Jeg er den som trenger tid, men som tar imot med åpne armer så lenge jeg ser at det er en mulighet. Bare en bitteliten mulighet, og jeg er villig til å prøve. Man kan ikke finne noen hvis man ikke tør å prøve, og kanskje feile noen ganger, før man treffer den rette.
Innerst inne er jeg klar for å treffe den som er ment for meg. Hvis det er noen som er ment for meg. Jeg synes det er så skummelt. Tenk om jeg aldri finner noen? Tenk om jeg blir sittende alene helt til jeg er gammel og ikke klarer meg selv? Det vakreste jeg vet er eldre mennesker som har holdt sammen i tykt og tynt. Jeg tar meg selv i å tenke at jeg håper jeg finner en mann som får meg til å innse at livet ikke hadde like stor mening før jeg traff ham. Da må han være fantastisk, tenker jeg. Men så faller jeg tilbake på tanken om at jeg kanskje ikke fortjener noen som er så bra. Kanskje jeg må nøye meg med den som er "nest-best". Det hadde ikke vært riktig. Overfor meg eller han.
Jeg lever i troen om å treffe den mannen som tar meg med storm. Som får meg til å smile, selv på grusomme dager. Som får meg til å tenke at "jeg har faktisk alt jeg kan ønske meg". Jeg lever i troen ved å glede meg til den dagen jeg bare vet at jeg har funnet den rette. Da skal jeg tviholde på ham til jeg dør.
Håper alle par der ute har en kjempefin valentinsdag, og at dere setter pris på hverandre. Det viktigste her i livet er nemlig kjærligheten. Alle trenger noen å være glad i, og ikke minst, noen til å være glad i dem.
PS; Nå når jeg skriver om kjærligheten, vil jeg også si gratulerer med morsdagen til verdens beste mamma. Jeg hadde aldri klart meg uten henne.
“Love is always patient and kind; it is never jealous, love is never boastful or conceited; it is never rude or selfish; it does not take offense, and is not resentful. Love takes no pleasure in other people’s sins but delights in the truth; it is always ready to excuse, to trust, to hope, and to endure whatever comes. Love does not come to an end.” - Bibelen
3 kommentarer:
Du er så flink å sette ord på ting du... Glad i deg!
Takk kjære deg <3 Men det er du også! Glad i deg og!
så fin blogg du hadde, skriver kjempebra! ;)
Legg inn en kommentar