Jeg vil

Du skulle bare visst hvor mye jeg har lyst til å gi deg. En del av meg er så glad, mens en annen del skriker av usikkerhet. Kanskje ting ikke har forandret seg siden begynnelsen. Kanskje det bare er typisk meg å tenke sånn. Eller er det noe du ikke tør å fortelle meg? Jeg er så utrolig redd for å bli såret igjen. Dette har vært grunnen i alle år, til hvorfor jeg ikke har orket noe mer. Romanser går alltid over, jeg feiger alltid ut, men sannheten er at jeg er lei av å bli skuffet, jeg er redd jeg ikke takler det mer. Denne gangen følte jeg det var annerledes, jeg turde endelig å ta en sjanse. Kanskje jeg ikke burde gjort det, kanskje jeg skulle gitt meg mens leken enda var god. Det vet man jo aldri. Nå er det jo uansett for sent, jeg vil ikke gi opp.

Det jeg vet, er at jeg vil gi deg hele meg. Jeg er villig til å gi alt. Satse alt. Jeg vet hvor såret jeg kommer til å bli hvis det en dag tar slutt, men under tvil er jeg likevel villig til å overse det. Jeg tror ikke du vet hvor mye du faktisk betyr for meg. Og hvor mye jeg har lyst til å kaste meg rundt halsen din i stedenfor å skrive dette...