23. desember 2008

Nå er det jul igjen

I morgen er det jul. Ordentlig jul, liksom. Har ikke helt den samme julefølelsen lengre, det må sies. Likevel er det noe i meg som alltid gjør at jeg gleder meg til jul. Tradisjoner i lange baner, både når det gjelder mat og rekkefølge på hva som skal skje selve julaften. Julaften er den eneste dagen i året hvor jeg går på bedehuset og fornyer min barnetro. Ikke at det fungerer særlig bra, men det er ikke jul uten å ha vært på bedehuset. Alle i bygda er på bedehuset på julaften, det er nemlig eneste dagen i året hvor alle kan møtes og fortelle hverandre om året som har gått og sånt. Eller eventuelt bare ønske hverandre en god jul og bytte litt julegaver.

Julestemningen har dog ikke kommet i det hele tatt i år. Uansett hvor mye jeg prøver, vil den bare ikke titte frem. Det hjelper heller ikke at det begynner å regne bare et par dager før jul, akkurat nå når det var så fint og kaldt her. Nei, det er ganske mye som spiller inn for at den gode følelsen skal komme. Snø, kulde, julemusikk, lukten av pepperkaker og ikke minst lukten av fyr i peisen. Ingen av disse tingene er til stede i år. Mamma fant ut at hun skulle kjøpe julekaker i stedet for å bake de, og i tillegg er det for varmt ute til å fyre i peisen. Pappa er nemlig veldig miljøvennlig av seg, så han har begynt å tenne en drøss med stearinlys for å varme litt opp i stedet for å fyre i peisen. Og ikke er det kaldt her inne heller, så jeg kan liksom ikke si noe.

Min lillejulaften har blitt brukt til å se Linn Skåbers Hjerte til hjerte sammen med min kjære bror, og jammen fikk jeg ikke tid til en liten treningsøkt med han og pappa også. Nå føler jeg hvertfall at dagen har vært brukbar, og det er nå en grei følelse i seg selv. Og uansett om julestemningen er borte, så gleder jeg meg veldig til jul. Bare det å ha muligheten til å være sammen med familien, og ikke minst spise god mat, er en glede i seg selv synes nå jeg. Jeg tror det er viktig å sette pris på slike øyeblikk.

Nå ble visst denne bloggen en tanke lengre enn forventet, men det får bare være. Det gjenstår bare å si; God jul, kjære medmennesker. Og godt nytt år, hvis vi ikke snakkes før.

Ingen kommentarer: