I dag.

I dag føler jeg meg tom, som om det er noe veldig viktig inni meg som mangler. Tomheten gjør meg trist, og jeg har grått tre ganger i dag for ingenting.

I dag føler jeg meg tjukk og ekkel. Sånne dager er grusomme, og jeg blir deppa hver gang jeg ser meg selv i speilet. Jeg føler at jeg veier tohundre kilo.

Jeg føler et sterkt savn, som jeg egentlig har kjent på en stund. Det er bra å savne noen, men det gjør også forferdelig vondt, i hvertfall når man ikke vet om det er noe poeng i å savne personen.

I dag føler jeg meg glemt og utenfor. Jeg er alene.

Jeg føler jeg ikke strekker til. Alle medstudentene mine løper fra meg når det gjelder studiene. Jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet. Den dårlige samvittigheten gjør at jeg blir enda mer umotivert til å lese.

I dag hadde jeg hatt behov for å gråte sammen med noen. Prate lenge med noen og bli hørt og lyttet til, det opplever jeg sjelden.

I dag føler jeg at ingen forstår meg.

Jeg føler behov for å ha en som bare er min. Jeg savner det å ha en kjæreste. Min neste kjæreste skal være en jeg kan fortelle alt til, og som vil lytte til hva jeg har å si. Jeg er lei av å bli tilsidesatt og brukt som reserve.

Jeg trenger oppmerksomhet. Jeg har aldri krevd oppmerksomhet, men jeg har heller aldri fått det.

I dag føler jeg meg sikker. Jeg har kommet over noe jeg har prøvd å komme over lenge, og jeg er klar for å starte på nytt.

Jeg føler et stort behov for bli forstått. Jeg er lei av at du later som ingenting, jeg er lei av å måtte gå rundt og tenke hele tiden fordi jeg ikke forstår deg.

En ting er å lese andres følelser.
En annen ting er å forstå dem.