Hvorfor må alt være så vanskelig? Når ting går bra, når det er gode dager, når alt går fremover, er det likevel alltid noe som står i veien. Dette er helt generelt. Hvorfor kan ingenting være perfekt?
Dette er ikke en klageblogg, tvert i mot. Jeg har det veldig bra, jeg. Men det er alltid en liten del av meg som ikke lar meg være bare glad. Bekymringer ødelegger alltid, selv om man så gjerne vil kjøre løpet fullt ut, være glad og drite i resten. Men det går bare ikke an for alle. Det fungerer ikke sånn. Man kan ikke bare stenge det inne og late som ingenting, da blir det bare ti ganger verre. Folk kan virke forståelsesfulle og greie, og man vil så gjerne la dem vite, men likevel er det vanskelig å fortelle. Nettopp fordi man ikke vil drepe gleden. Gleden som er så god at man vil ha den følelsen for evig, og bare stenge alle andre følelser ute.
Det fungerer ikke sånn. Det gjør det bare ikke. Livet er ikke så enkelt, livet er avansert og fullt av ulike følelser. Følelser man bare må fortelle om, og følelser man ikke en gang tør å nevne. Ikke en gang til de nærmeste.
Gleden er tross alt verdt å ta vare på, selv om andre ting kan gjøre gleden svart. Det er alltid noe som gjør livet fantastisk, og de følelsene vil jeg tviholde på til jeg en gang opplever noe annet.
22. september 2008
19. september 2008
Ja, sånn cirka.
Herrefred, gjett om jeg er lettet nå! Jeg har lenge tenkt på om sykepleieryrket passer meg. Har jeg valgt riktig? Burde jeg tatt et jobbeår før jeg startet på høgskolen? Mange slike tanker har streifet meg denne siste tiden, men nå har jeg på en måte kommet et skritt nærmere en konklusjon; dette skal jeg klare, uansett hvor hardt jeg må jobbe for det!
Jeg har merket at jeg er veldig lite motivert i forhold til en del andre, men jeg er jo også en av de yngste på "kullet", så det kan ha noe med saken å gjøre. Ikke vet jeg. Likevel fikk jeg en liten åpenbaring i dag, da. Jeg hadde nemlig mikrobiologi- og hygienetest. Dette hadde jeg overhodet ikke forberedt meg nok på, men jeg måtte jo bare ta den likevel. At jeg fikk alt rett hadde jeg derimot ikke trodd! Så jeg gikk fra å være totalt motløs til å faktisk virkelig ville klare noe, nå tenker jeg plutselig helt annerledes, på grunn av denne testen. Det er en herlig tanke, da. Det er det.
Over til noe annet; ellers går alt bra, og jeg gleder meg til en gøy helg! Marianne skal ha bursdagsfest i morgen, så det blir nok kjempeartig, det tror jeg absolutt. Jeg flytter forresten til sentrum om en til to uker, så da forventer jeg innflyttingspresang av alle i hele verden! Neida. Joda.
Ha en bra helg da, dere! Fred ut <3
2. september 2008
Jeej!
Jeg har herved fått plass i bokollektiv midt i Bergen sentrum! Flytter om litt under en måned, begynner å bli veldig klar for dette. Litt nervøs er jeg dog; skal visst bo med fem gutter. Det går nok bra. Håper bare de er noenlunde ryddige og renslige, men det er kanskje for mye å forlange! Greie bør de hvertfall være, det tror jeg nok de er også. Har forresten betalt rundt 4000 for bare fire bøker nå. Lurer på om jeg får råd til annet enn husleie og bøker fremover. Håper det. Nå som jeg endelig slipper å ta nattbussen hjem, må jeg jo ta meg noen kvelder på byen. Blir bra, dette. Har virkelig troen.
21. august 2008
Fadderuke og sånn
Ja, nå er jeg altså student ved Betanien Diakonale Høgskole. Dette var derimot mitt tredjevalg, men jeg takket nei til å studere ved Haukeland, altså Høgskolen i Bergen. Tror jeg gjorde riktig valg her, altså. Betanien virker bra, det tør jeg å påstå. Fadderuken er forresten kanonbra! I går kledde vi oss ut som sykepleiere og leide utestedet Champions noen timer. Veldig moro, jeg vant til og med stol-leken! Stolt av det, altså. Og så har jeg jo blitt kjent med en artig gjeng som jeg gleder meg til å tilbringe mye tid sammen med fremover. Jeg er litt skeptisk til selve sykepleieropplegget, da. Det må jeg innrømme. Lese, lese, lese og lese, jeg er ikke helt klar for det egentlig. Men det går seg vel til. Har ikke en gang lest fagplanen enda. Kanskje jeg skal begynne med det.
Er forresten fortsatt på utkikk etter leilighet og en eller to snille, artige mennesker å bo sammen med. Hvis noen er interesserte, liksom.
Jeg savner mamma og pappa. Det er veldig tomt i huset uten dem, så jeg gleder meg til de kommer tilbake fra Kroatia. Er litt lei av å holde hele huset ryddig alene, kan man si. Men nå skal jeg legge meg, er helt utslitt etter gårsdagen.
Fred ut, medmennesker.
Er forresten fortsatt på utkikk etter leilighet og en eller to snille, artige mennesker å bo sammen med. Hvis noen er interesserte, liksom.
Jeg savner mamma og pappa. Det er veldig tomt i huset uten dem, så jeg gleder meg til de kommer tilbake fra Kroatia. Er litt lei av å holde hele huset ryddig alene, kan man si. Men nå skal jeg legge meg, er helt utslitt etter gårsdagen.
Fred ut, medmennesker.
17. juli 2008
Gladblogg - endelig!
Nå har jeg altså vært på hyttetur på en liten øy i Hardangerområdet, og jeg har rett og slett hatt det strålende. Avslappende sted, god mat og kjempebra selskap, kan det bli bedre? Været kunne vi kanskje ha vært litt heldigere med, men sånn bortsett fra det, var det kanonbra. Herlig at jeg endelig fikk nyte litt ferie, jeg også, og ikke bare jobbe.
Venter forresten i spenning nå. Blir det sykepleie på meg til høsten? Time will show. Akkurat nå skal jeg bare nyte sommeren (selv om været ikke er særlig sommerlig). Man har det ikke mer moro enn man lager selv, det er faktisk helt sant. Fred ut, medmennesker.
Venter forresten i spenning nå. Blir det sykepleie på meg til høsten? Time will show. Akkurat nå skal jeg bare nyte sommeren (selv om været ikke er særlig sommerlig). Man har det ikke mer moro enn man lager selv, det er faktisk helt sant. Fred ut, medmennesker.
5. juli 2008
Ondskapsfulle mennesker.
Mobiltelefon, digitalkamera, mp3-spiller, nøkler til jobben og lommebok, inkludert flere kort og en del penger. Alt er stjålet, grunnet ondskapsfulle mennesker som ikke tenker på andre enn seg selv. Jeg er sint. Har bestilt ny mobiltelefon og nytt bankkort, så da ordner det seg sikkert snart. Ellers er alt bra, helt ok, liksom.
23. juni 2008
Horoskop. Ja, faktisk.
I følge en kilde (som jeg for øyeblikket ikke husker) hvor horoskop var tema, er jeg, som "Fisk", skapt til å være sammen med mennesker som er født i følgende stjernetegn:
"Steinbukken", "Tyren", "Løven" eller "Jomfruen". Hvorfor i alle dager er det egentlig slik? Det er greit nok; man kan merke likheter mellom mennesker som er født i samme stjernetegn, men hvorfor er det slik at noen stjernetegn passer bedre sammen enn andre? Tror ikke helt på det der, jeg. Det måtte bare nevnes.
Er forresten ferdig med videregående, ord kan ikke beskrive følelsen. Jo, forresten: Digg. DIGG.
"Steinbukken", "Tyren", "Løven" eller "Jomfruen". Hvorfor i alle dager er det egentlig slik? Det er greit nok; man kan merke likheter mellom mennesker som er født i samme stjernetegn, men hvorfor er det slik at noen stjernetegn passer bedre sammen enn andre? Tror ikke helt på det der, jeg. Det måtte bare nevnes.
Er forresten ferdig med videregående, ord kan ikke beskrive følelsen. Jo, forresten: Digg. DIGG.
21. juni 2008
Drømmemenn. Eller bare menn.
Jeg og en venninne har snakket en del om det kjente emnet i det siste, nemlig gutter. Vi har for eksempel snakket om hvor fæle de kan være, selv om de i begynnelsen virker så veldig interesserte og søte. Jeg mener, hva er det med det, liksom? Gutter som leker med følelsene våre, får oss til å bli betatt/forelsket, og så dumper de oss like fort som de sjarmerte oss. Jeg sier ikke at ingen jenter er sånn, jeg bare påpeker at alt for mange gutter er sånn. Hvor er alle sjarmørene som faktisk fortsetter å være sjarmerende etter et par måneder? Just wondering.
Jeg stiller høye krav til en eventuell kjæreste, det gjør jeg, og det kan jeg lett innrømme. Kanskje jeg har for høye krav, ikke vet jeg, men man skal jo være fornøyd også, da! Mitt første krav, er at han skal være forståelsesfull og ikke forhåndsdømme - det er nemlig det verste jeg vet, at folk dømmer noen før de kjenner dem. For det andre skal han være en god lytter - ikke noe mer å si om det. Nummer tre: Humor! En gutt uten humor kan aldri sjarmere meg. Og så skal han selvfølgelig være omsorgsfull, romantisk og snill tvers igjennom.
Utseendemessig har jeg egentlig ingen store krav, bortsett fra et fint smil og et par pene øyne. Selvfølgelig, en bygd kropp er ikke å forakte, men det er mer som en bonus. Skader heller ikke om han er over 1,80 og er mørk og kjekk. Jeg har forresten også en "ting" for fotballgutter og østlendinger, ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det i hvert fall.
Eksempler på de diggeste mennene i verden: Jude Law, Håkon Opdahl, Thorstein Helstad og Tom Welling. Jeg sier bare: NAM.
Oppskrift på drømmemann:
- En form for dialekt
- Sjarmerende smil
- Pene øyne
- Maskulinitet og litt høyde
- Brunt/mørkt hår og solbrun hud
- Snillhet, sjarm og humor
Bland sammen alle ingrediensene og send han til meg i posten. Nå.
Jeg stiller høye krav til en eventuell kjæreste, det gjør jeg, og det kan jeg lett innrømme. Kanskje jeg har for høye krav, ikke vet jeg, men man skal jo være fornøyd også, da! Mitt første krav, er at han skal være forståelsesfull og ikke forhåndsdømme - det er nemlig det verste jeg vet, at folk dømmer noen før de kjenner dem. For det andre skal han være en god lytter - ikke noe mer å si om det. Nummer tre: Humor! En gutt uten humor kan aldri sjarmere meg. Og så skal han selvfølgelig være omsorgsfull, romantisk og snill tvers igjennom.
Utseendemessig har jeg egentlig ingen store krav, bortsett fra et fint smil og et par pene øyne. Selvfølgelig, en bygd kropp er ikke å forakte, men det er mer som en bonus. Skader heller ikke om han er over 1,80 og er mørk og kjekk. Jeg har forresten også en "ting" for fotballgutter og østlendinger, ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det i hvert fall.
Eksempler på de diggeste mennene i verden: Jude Law, Håkon Opdahl, Thorstein Helstad og Tom Welling. Jeg sier bare: NAM.
Oppskrift på drømmemann:
- En form for dialekt
- Sjarmerende smil
- Pene øyne
- Maskulinitet og litt høyde
- Brunt/mørkt hår og solbrun hud
- Snillhet, sjarm og humor
Bland sammen alle ingrediensene og send han til meg i posten. Nå.
21. mai 2008
O, glede.
Jeg tror nesten jeg lever i min egen, lille boble for tiden. Det er koselig her inne i boblen min, jeg trives her.
Sommeren nærmer seg med stormskritt, første eksamen er i morgen, og da er det allerede én mindre å tenke på. Jeg har funnet ut at jeg må se sånn på det, at jeg må glede meg over hver eksamen som er ferdig istedenfor å bare gå og tenke negativt og surmule fordi jeg må ha eksamen. Det hjelper jo egentlig ikke å gå rundt å surmule, eksamen forsvinner ikke av den grunn. Så jeg får heller bare bite det i meg, jeg skal i hvertfall ikke stryke på noen av dem - det er vel et greit mål å ha.
Reiser til selveste Tigerstaden, også kalt Oslo, i morgen, gleder meg helt vanvittig. Først eksamen, jada, og så rett hjem å pakke! Akk, disse små gledene i hverdagen, altså. En liten pause fra en ellers så hektisk hverdag gjør meg veldig glad, det må sies.
Russetiden er forbi, forresten. Den forsvant like fort som den kom, men jaggu har jeg hatt det moro, altså! Er svære greier. Krype fra Fløibanen til "Den blå steinen", sitte i et tre 45 minutter før skolestart, danse i rundkjøringen, kline med en medruss av det samme kjønn, og så videre og så videre. Det var altså noen russeknuter jeg nevnte her. Gøy var den i alle fall, denne galskapen.
Ellers er alt bare kool. Kunne vært litt sterkere sol og litt mer varme i luften, men det kommer vel det også. Selv bergensere må tåle litt regn i blant.
Her er forresten en link til sangen under, nyt den.
http://www.youtube.com/watch?v=cxo7mp56UXY
Sommeren nærmer seg med stormskritt, første eksamen er i morgen, og da er det allerede én mindre å tenke på. Jeg har funnet ut at jeg må se sånn på det, at jeg må glede meg over hver eksamen som er ferdig istedenfor å bare gå og tenke negativt og surmule fordi jeg må ha eksamen. Det hjelper jo egentlig ikke å gå rundt å surmule, eksamen forsvinner ikke av den grunn. Så jeg får heller bare bite det i meg, jeg skal i hvertfall ikke stryke på noen av dem - det er vel et greit mål å ha.
Reiser til selveste Tigerstaden, også kalt Oslo, i morgen, gleder meg helt vanvittig. Først eksamen, jada, og så rett hjem å pakke! Akk, disse små gledene i hverdagen, altså. En liten pause fra en ellers så hektisk hverdag gjør meg veldig glad, det må sies.
Russetiden er forbi, forresten. Den forsvant like fort som den kom, men jaggu har jeg hatt det moro, altså! Er svære greier. Krype fra Fløibanen til "Den blå steinen", sitte i et tre 45 minutter før skolestart, danse i rundkjøringen, kline med en medruss av det samme kjønn, og så videre og så videre. Det var altså noen russeknuter jeg nevnte her. Gøy var den i alle fall, denne galskapen.
Ellers er alt bare kool. Kunne vært litt sterkere sol og litt mer varme i luften, men det kommer vel det også. Selv bergensere må tåle litt regn i blant.
Her er forresten en link til sangen under, nyt den.
http://www.youtube.com/watch?v=cxo7mp56UXY
Paolo Nutini - Last Request. Søk på denne sangen på youtube, dere vil elske den.
Slow down, lie down
Remember it’s just you and me
Don’t sell out, bow out
Remember how this used to be
I just want you closer
Is that alright?
Baby, let’s get closer tonight
Grant my last request and just let me hold you
Don’t shrug your shoulders
Lay down beside me
Sure I can accept that we’re going nowhere
But one last time let’s go there
Lay down beside me
Oh, I've found, that I'm bound
To wander down that one way road
And I realise all about your lies
But I'm no wiser than the fool I was before
I just want you closer
Is that alright?
Baby let's get closer tonight
Grant my last request and just let me hold you
Don’t shrug your shoulders
Lay down beside me
Sure I can accept that we’re going nowhere
But one last time let’s go there
Lay down beside me
Oh, baby, baby, baby
Tell me how can, how can this be wrong?
Grant my last request and just let me hold you
Don’t shrug your shoulders
Lay down beside me
Sure I can accept that we’re going nowhere
But one last time let’s go there
Lay down beside me (x2)
Yeah, lay down beside me
One last time let's go there
Lay down beside me
<3
Remember it’s just you and me
Don’t sell out, bow out
Remember how this used to be
I just want you closer
Is that alright?
Baby, let’s get closer tonight
Grant my last request and just let me hold you
Don’t shrug your shoulders
Lay down beside me
Sure I can accept that we’re going nowhere
But one last time let’s go there
Lay down beside me
Oh, I've found, that I'm bound
To wander down that one way road
And I realise all about your lies
But I'm no wiser than the fool I was before
I just want you closer
Is that alright?
Baby let's get closer tonight
Grant my last request and just let me hold you
Don’t shrug your shoulders
Lay down beside me
Sure I can accept that we’re going nowhere
But one last time let’s go there
Lay down beside me
Oh, baby, baby, baby
Tell me how can, how can this be wrong?
Grant my last request and just let me hold you
Don’t shrug your shoulders
Lay down beside me
Sure I can accept that we’re going nowhere
But one last time let’s go there
Lay down beside me (x2)
Yeah, lay down beside me
One last time let's go there
Lay down beside me
<3
26. april 2008
Damien Rice - 9 crimes. Helt nydelig. Har ikke ord.
Leave me out with the waste
This is not what I'd do
It's the wrong kind of place
To be thinking of you
It's the wrong time
For somebody new
It's a small crime
And I've got no excuse
Is that alright?
Give my gun away when it's loaded
Is that alright?
If you don't shoot it how am I supposed to hold it
Is that alright?
Give my gun away when it's loaded
Is that alright
With you?
Leave me out with the waste
This is not what I'd do
It's the wrong kind of place
To be cheating on you
It's the wrong time
She's pulling me through
It's a small crime
And I've got no excuse
Is that alright?
Give my gun away when it's loaded
Is that alright?
If you dont shoot it, how am I supposed to hold it
Is that alright?
If I give my gun away when it's loaded
Is that alright
Is that alright with you?
Is that alright?
If I give my gun away when it's loaded
Is that alright?
If you don't shoot it, how am I supposed to hold it
Is that alright?
If I give my gun away when it's loaded
Is that alright
Is that alright with you?
Is that alright?
Is that alright?
Is that alright?
Is that alright?
Is that alright?
Is that alright with you?
No...
This is not what I'd do
It's the wrong kind of place
To be thinking of you
It's the wrong time
For somebody new
It's a small crime
And I've got no excuse
Is that alright?
Give my gun away when it's loaded
Is that alright?
If you don't shoot it how am I supposed to hold it
Is that alright?
Give my gun away when it's loaded
Is that alright
With you?
Leave me out with the waste
This is not what I'd do
It's the wrong kind of place
To be cheating on you
It's the wrong time
She's pulling me through
It's a small crime
And I've got no excuse
Is that alright?
Give my gun away when it's loaded
Is that alright?
If you dont shoot it, how am I supposed to hold it
Is that alright?
If I give my gun away when it's loaded
Is that alright
Is that alright with you?
Is that alright?
If I give my gun away when it's loaded
Is that alright?
If you don't shoot it, how am I supposed to hold it
Is that alright?
If I give my gun away when it's loaded
Is that alright
Is that alright with you?
Is that alright?
Is that alright?
Is that alright?
Is that alright?
Is that alright?
Is that alright with you?
No...
14. mars 2007
Innholdsrik telefonsamtale
Chris er morgentrøtt. Han er faktisk så trøtt om morgenen at han aldri husker hva som har skjedd før jeg eventuelt forteller det. En kveld for noen dager siden sa han til meg at jeg skulle ringe og vekke han når jeg skulle stå opp. Jeg sa at det aldri kom til å fungere, men han insisterte. Vel, slik gikk det:
H: God morgen, vennen!
C: Hmm? [mumling]
H: Der ser du! Jeg sa dette var en dårlig idé!
C: Idé? [jeg hører han mumler for seg selv igjen]
H: Vennen, bare sov du, så våkner du når du er klar..
C: Skal jeg sove?
H: Ja.
C: [puster tungt]
H: Chris? Sovnet du?
C: [puster tyngre og tyngre]
Så la jeg bare på røret. Det er rett og slett umulig. Som å vekke en stein.
H: God morgen, vennen!
C: Hmm? [mumling]
H: Der ser du! Jeg sa dette var en dårlig idé!
C: Idé? [jeg hører han mumler for seg selv igjen]
H: Vennen, bare sov du, så våkner du når du er klar..
C: Skal jeg sove?
H: Ja.
C: [puster tungt]
H: Chris? Sovnet du?
C: [puster tyngre og tyngre]
Så la jeg bare på røret. Det er rett og slett umulig. Som å vekke en stein.
24. januar 2007
Gullkorn fra Mias munn
Vi sitter ved middagsbordet. Min søster, Ingelinn, hennes datter, Mia, og samboeren til Ingelinn, Jørgen er på besøk. Vi snakker stille og fredelig, helt til Mia bryter ut.
-Mormor, vi må ikke spise snø.
-Nei, det er ikke så godt, det.
Mia ser så på Ingelinn, før hun igjen sier:
-Vi må ikke spise snø.
-Nei, vi må ikke det, svarer Ingelinn.
-Nei, fortsetter Mia.
-For da får vi makk i magen, og så dør vi!
Etter middag, spiser vi is. Det serveres vaniljeis med sjokolade- og karamellbiter. Mia ser skeptisk ut til hele isboksen, og spør et typisk Mia-spørsmål, bare for å forsikre seg.
-Altså, mormor..
-Ja?
-Er det pølser i isen??
Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker den jenten<3
-Mormor, vi må ikke spise snø.
-Nei, det er ikke så godt, det.
Mia ser så på Ingelinn, før hun igjen sier:
-Vi må ikke spise snø.
-Nei, vi må ikke det, svarer Ingelinn.
-Nei, fortsetter Mia.
-For da får vi makk i magen, og så dør vi!
Etter middag, spiser vi is. Det serveres vaniljeis med sjokolade- og karamellbiter. Mia ser skeptisk ut til hele isboksen, og spør et typisk Mia-spørsmål, bare for å forsikre seg.
-Altså, mormor..
-Ja?
-Er det pølser i isen??
Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker den jenten<3
17. januar 2007
En mormor med hull i
Mia, min niese på tre år, er på besøk hos oss. Hun går bort til mormoren sin, altså min mamma, som om ingenting skal skje. Plutselig setter hun tennene sine i albuen til mormoren.
- Au, Mia!
Mia fortsetter å bite.
- Au!
Mia ser på albuen til mormoren sin.
Så ser hun mormoren inn i øynene, og sier:
- Oi, ble det hull i deg nå, mormor?
- Au, Mia!
Mia fortsetter å bite.
- Au!
Mia ser på albuen til mormoren sin.
Så ser hun mormoren inn i øynene, og sier:
- Oi, ble det hull i deg nå, mormor?
15. januar 2007
Pappan min og jeg
Pappa er en artig mann. Jeg dro ham faktisk med meg på joggetur i dag. Stakkars pappa, med nesten nyoperert rygg. Men det var artig. Jeg måtte le litt før vi skulle ut. Min søte pappa hadde nemlig tatt på seg en sydvest, fordi han ikke ville bli våt på hodet.
- Nei, men pappa, du må jo skjønne at du ikke kan jogge med sydvest!
Nei, det forstod han ikke. Jeg sa det så dumt ut, så han tok den av seg igjen. Og så tok han på seg en topplue, og tuslet ut i regnet. Da kunne jeg på en måte ikke si noe.
Etter at vi hadde jogget et stykke, traff vi på venninnen min, Elise. Vi hilste så klart på hverandre, og Elise fniste litt da vi jogget forbi henne. Da vi var kommet litt videre, stoppet pappa.
- Det var vel ikke meg hun lo av, vel?
Jeg smilte.
-Neida, pappa. Hvorfor skulle hun le av deg? Du som jogger så ofte.
Jeg smilte igjen. Et sarkastisk smil.
Pappa lo litt usikkert, så jogget han videre.
Etter at vi hadde jogget enda et stykke, kom vi til en slags liten fiskedam. Eller en liten elv, var det kanskje. Pappa stoppet opp og smilte da han så den lille dammen/elven.
- Her fisket jeg og vennene mine da vi var små.
- Jaha?
- Ja. Men det er bare småfisk her, så vi spiste de aldri.
- Å? Er ikke det litt ondt gjort mot fiskene? Å fiske bare for å drepe dem, liksom?
Det ble stille en stund.
- Vi skulle spise dem en gang. Vi brente bål, så la vi fiskene på.
- Smakte de godt?
- Det vet jeg ikke.
- Smakte du ikke på de da?
- Nei. Vi glemte dem på bålet. Så når vi skulle smake, var det bare bein igjen.
- Stakkars fisker da, pappa!
- Neida, de var jo døde da, Heidi..
Pappan min er søt. Jeg er glad i pappa.
- Nei, men pappa, du må jo skjønne at du ikke kan jogge med sydvest!
Nei, det forstod han ikke. Jeg sa det så dumt ut, så han tok den av seg igjen. Og så tok han på seg en topplue, og tuslet ut i regnet. Da kunne jeg på en måte ikke si noe.
Etter at vi hadde jogget et stykke, traff vi på venninnen min, Elise. Vi hilste så klart på hverandre, og Elise fniste litt da vi jogget forbi henne. Da vi var kommet litt videre, stoppet pappa.
- Det var vel ikke meg hun lo av, vel?
Jeg smilte.
-Neida, pappa. Hvorfor skulle hun le av deg? Du som jogger så ofte.
Jeg smilte igjen. Et sarkastisk smil.
Pappa lo litt usikkert, så jogget han videre.
Etter at vi hadde jogget enda et stykke, kom vi til en slags liten fiskedam. Eller en liten elv, var det kanskje. Pappa stoppet opp og smilte da han så den lille dammen/elven.
- Her fisket jeg og vennene mine da vi var små.
- Jaha?
- Ja. Men det er bare småfisk her, så vi spiste de aldri.
- Å? Er ikke det litt ondt gjort mot fiskene? Å fiske bare for å drepe dem, liksom?
Det ble stille en stund.
- Vi skulle spise dem en gang. Vi brente bål, så la vi fiskene på.
- Smakte de godt?
- Det vet jeg ikke.
- Smakte du ikke på de da?
- Nei. Vi glemte dem på bålet. Så når vi skulle smake, var det bare bein igjen.
- Stakkars fisker da, pappa!
- Neida, de var jo døde da, Heidi..
Pappan min er søt. Jeg er glad i pappa.
8. januar 2007
Osama Bin Laden
Jeg har nå laget en egen versjon av Osama. Kanskje litt annerledes enn folk har sett ham før, men jeg ble relativt fornøyd. Jeg tror ikke at noen kunne laget en bedre Osama, altså.
Det var forresten ikke meningen å lage en Osama, det bare ble sånn.
11. desember 2006
Give me a chance to forgive you
I can't sleep with all these thoughts in my mind,
'cause my heart won't set me free.
Why can't I just forget about you,
and the things you did to me.
Everything was all a lie,
and you had the courage to make me believe.
You said we were a thing that would last,
but now I hate to look at the past.
I wanna live my life again,
I wish we never happened.
An apology would really help me,
but you don't know the meaning of sorry.
You know I didn't deserve this,
I know you really don't care.
But in my heart, my soul, my eyes,
are you the one I fear.
I hate the feelings I had for you,
I hate the fact that we met.
But in this world I have to take
the challenges I get.
I wanna live my life again,
I wish we never happened.
An apology would really help me,
but you don't know the meaning of sorry.
No, you don't know the meaning of sorry.
'cause my heart won't set me free.
Why can't I just forget about you,
and the things you did to me.
Everything was all a lie,
and you had the courage to make me believe.
You said we were a thing that would last,
but now I hate to look at the past.
I wanna live my life again,
I wish we never happened.
An apology would really help me,
but you don't know the meaning of sorry.
You know I didn't deserve this,
I know you really don't care.
But in my heart, my soul, my eyes,
are you the one I fear.
I hate the feelings I had for you,
I hate the fact that we met.
But in this world I have to take
the challenges I get.
I wanna live my life again,
I wish we never happened.
An apology would really help me,
but you don't know the meaning of sorry.
No, you don't know the meaning of sorry.
27. november 2006
Ok, here it goes.
Jeg liker deg,
men jeg liker deg også.
Du vet jeg liker deg,
men jeg tror ikke du vet det.
Jeg trives ikke ved tanken på å like deg.
Ikke deg heller.
Du er for bra,
og det er du også.
Men likevel,
det er deg jeg liker best,
og akkurat det vil jeg faktisk ikke miste.
Jeg holder to bilder opp,
og peker når jeg sier ordet "deg".
- Du vet ikke hvem du er...
...men det gjør ikke du heller.
<3
men jeg liker deg også.
Du vet jeg liker deg,
men jeg tror ikke du vet det.
Jeg trives ikke ved tanken på å like deg.
Ikke deg heller.
Du er for bra,
og det er du også.
Men likevel,
det er deg jeg liker best,
og akkurat det vil jeg faktisk ikke miste.
Jeg holder to bilder opp,
og peker når jeg sier ordet "deg".
- Du vet ikke hvem du er...
...men det gjør ikke du heller.
<3
23. november 2006
Hva skal jeg gjøre med livet mitt?
Jeg aner ikke lengre, jeg. Før var jeg så sikker. Men nå? Neida, jeg vet ingenting. Har alltid vært sikker på at jeg skal bli noe, liksom. Ikke noe spesielt, bare noe. Da jeg var liten, skulle jeg absolutt bli frisør - det var liksom det store. Og så, etter hvert som jeg begynte å bli eldre, innså jeg mer og mer at det ikke var noe yrke for meg. Nei, da ville jeg plutselig finne et yrke som inneholdt det å jobbe med mennesker og det å kunne hjelpe mennesker, ikke minst.
Barnevernspedagog skulle jeg bli, det var mitt nye mål - helt til jeg fikk vite at nevnte yrke var svært dårlig betalt i forhold til hvor viktig yrket egentlig var. Dette fikk meg på andre tanker, men jeg synes fortsatt det å være barnevernspedagog virker interessant og givende. Dog, ikke interessant nok, og det er tydeligvis ikke lett å utdanne seg til det her likevel (mest i Trondheim, mener jeg å ha hørt en plass)..
Jeg bestemte meg deretter for å bli jordmor, etter mye om og men, og jeg ligger fortsatt på den tanken. Det er et stort valg, det med utdanning. Når man først har valgt, da har man valgt, og da skjer det som oftest akkurat slik man har valgt det. Det er egentlig det som skremmer meg mest. Det å ha muligheten til å velge - étt valg - av så mange valg, er en skummel, men dog spennende tanke.
Uansett, det verste med tanken ved å bli jordmor, er alle skoleårene jeg må gjennom for å i det hele tatt klare å fullføre. Jeg er skolelei, og jeg har isåfall innmari mange år igjen, noe som gir svært dårlig motivasjon.
Mamma sier jeg aldri må tenke på utdanningsårene, fordi de går så himla fort, og fordi de bare er en liten bit av livet. Ja - hun har nok rett, men jeg hater å innrømme det. Jeg vil virkelig klare å bli noe. Helst noe stort, om det går an. Jeg skal gå allmenn påbygg til neste år, om jeg bare gidder og orker.
Alt er et tiltak.
- Jeg må bare få kontroll over tiltaket, så ordner det seg nok til slutt.
Barnevernspedagog skulle jeg bli, det var mitt nye mål - helt til jeg fikk vite at nevnte yrke var svært dårlig betalt i forhold til hvor viktig yrket egentlig var. Dette fikk meg på andre tanker, men jeg synes fortsatt det å være barnevernspedagog virker interessant og givende. Dog, ikke interessant nok, og det er tydeligvis ikke lett å utdanne seg til det her likevel (mest i Trondheim, mener jeg å ha hørt en plass)..
Jeg bestemte meg deretter for å bli jordmor, etter mye om og men, og jeg ligger fortsatt på den tanken. Det er et stort valg, det med utdanning. Når man først har valgt, da har man valgt, og da skjer det som oftest akkurat slik man har valgt det. Det er egentlig det som skremmer meg mest. Det å ha muligheten til å velge - étt valg - av så mange valg, er en skummel, men dog spennende tanke.
Uansett, det verste med tanken ved å bli jordmor, er alle skoleårene jeg må gjennom for å i det hele tatt klare å fullføre. Jeg er skolelei, og jeg har isåfall innmari mange år igjen, noe som gir svært dårlig motivasjon.
Mamma sier jeg aldri må tenke på utdanningsårene, fordi de går så himla fort, og fordi de bare er en liten bit av livet. Ja - hun har nok rett, men jeg hater å innrømme det. Jeg vil virkelig klare å bli noe. Helst noe stort, om det går an. Jeg skal gå allmenn påbygg til neste år, om jeg bare gidder og orker.
Alt er et tiltak.
- Jeg må bare få kontroll over tiltaket, så ordner det seg nok til slutt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
